Jeg pleier ikke tenke på kaffetrakting som et kjemisk eksperiment. Men da jeg leste hva min venninne i Okayama i Japan har anskaffet seg fikk jeg så absolutt assosiasjoner tilbake til kjemisalen. Ja, dette kan i grunnen minne litt om et detillasjonsapparat - forenklet utgave. Men at det er facinerende å lage kaffe på denne måten er jeg med på, skulle gjerne hatt et sånt apparat - ønsker meg til bursdagen:)
Ta en titt på Jorunn Chillies vidunder
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Spennende! Jeg måtte inn på den siden du linket til å se. Jeg er ingen "kaffekjerring" (som vi sier i Trøndelag), men dette var litt interessant
SvarSlettlikevel. Dette er virkelig kjemi, ja!
Det er ikke sant at jeg aldri drikker kaffe, men aldri når jeg er alene. Tar en kopp når jeg får besøk, og kan også ta en kopp kaffe når jeg er på besøk hos noen. Men min mage er ikke glad i kaffe....
Ha en flott dag!:-)