Godt nyttår!

Så er enda et år forbi, vi har bare nyttårsfesten igjen.  

For vår del har det vært et godt år. Vi er inne i en stim av hyggelige begivenheter. Brylluper og nye barnebarn har kommet som perler på ei snor. Og mer skal det bli. Kan det bli hyggeligere? 

Så som dere skjønner må jeg komme i gang med babyteppe og annet babystrikk. Jeg gleder meg til det nye året:) Farmors lille ukjente er etterlengtet.

Men jeg er glad jeg ikke har oversikt over hele 2013. Jeg liker spenningen ved ikke å vite hva livet bringer. 

Og jeg legger livet mitt i Herrens hender. Da er trygg i livet og for evigheten.

Så vil ønske deg og dine et velsignet nytt år!

Iveren, eller mangel på iver...

Når jeg ser tilbake på 2012 ser jeg at det er helst er mangel på bloggeiver som har preget 2012. Hva det kommer av vet jeg ikke helt sikkert, for jeg har hatt godt med tid og strikkelyst. 
Kanskje det rett og slett er inspirasjonen som ikke er til stede. Den må være der for at man skal kunne dele livet sitt på bloggen. Ja, det kan høres riktig ut, og jeg har lett etter inspirasjonen. Når jeg skriver blogginnlegg har jeg alltid et ønske om at jeg skal være noe for noen. At det ikke bare blir en oppramsing av mønster, garn og pinner. Slikt kan man nesten lese seg til i oppskriftene. Og det er dette lille ekstra jeg ikke helt har maktet. Så da har jeg kost meg med strikketøyet heller.

Men hva er det jeg har kost meg med da?

Jo, nå skal dere se, Jeg hadde en Mamma som strikket til oss i hele oppveksten, både til oss barn, barnebarn og til Pappa. Men hun døde i 1999 og spesielt Pappa gikk glipp av fornyelser. Nå var det blitt så ille at alle måtte se at han trengte ny kofte. Oppdraget var mitt:))

Gammel Pappa, Ny Marius

Det er godt for de gamle at det finnes noen litt yngre, og så er det godt for de litt yngre at det finnes noen litt eldre. Det velger jeg å tro at både Pappa og barna mine synes. Jeg har både barn og barnebarn. Det å få barn var en flott opplevelse. Men jeg tror alle besteforeldre er med meg i at besteforeldrerollen er ikke bare flott, den er fantastisk!

Og i høst kom min svigerdatter og sa at Annabell kunne trenge noe skikkelig varmt til vinteren. Ah, nøstebarndress, tenkte farmor. Vi satte oss ned med lagergarnet, og ble fort enige om hva som kunne passe. Den ble seende slik ut, og er stor nok til å passe en god stund, men passe nok til at hun kan ha den i bilsetet nå. Hun er bare 8 mnd og kommer ikke så langt. Bare dressen kommer godt rundt henne er det flott akkurat nå.

Og slik ser Vesla ut, det vakreste pikebarn jeg vet om:

 Til slutt vil jeg vise Storebrors Jakobs lue. Han har så lite hode at alle luer faller ned i øynene. Jeg strikket da denne til ham. Den ble stram og fin, og sitter som et skudd. 

Jakob likte dårlig fotoseanser

                                                     

    Nei, ikkje hua nå!!!

 *****

Vel dette er noe av høstkosen. 2013 bringer helt sikkert mer:)

VI SNAKKES!