Vil bare minne om denne.............

                                                                          og er helt sant.............

Jeg har mitt daglige virke på skolen. Jeg er assistent for et par gutter "med diagnose" som vi så diskret uttrykker oss. Vi ser daglig at de blir hjelpeløse i situasjoner som medelevene behersker med letthet, de trenger hjelp til den enkleste ting. Ja de trenger ofte hjelp til å takle seg selv. Men jeg kjenner heldigvis på at til tross for alt besværet er dette noe jeg gjerne fortsetter med.

Inger Hagerup har skrevet dette vakre diktet:

***

Vi har en liten søster

Vi har en liten bror

Som er litt anderledes

Enn andre barn på jord.

*

De kom til denne verden-

det vanskelige sted-

Med mindre håndbagasje

Enn vi ble utstyrt med.

*

Vi voksne er så kloke

i mening og i ord

Vår lille bror og søster

Blir aldri riktig stor.

*

Vi har vår eng og åker

Vi har vårt kjøpmannskap

Og vi beregner livet

i vinning og i tap.

*

Det er så lett å skubbe

De små og svake vekk

Og la dem stå tilbake

Med hjelpesløse trekk .

*

Det er så lett å glemme

Når siste båt skal gå

Må alle pasasjerer

La ALL bagasje stå.

***

I vår travle førjulstid - husk dette

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg.
Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.

Så tok professoren fram en kasse med småstein, og fortsatte med å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, slik at småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Nå tok professoren frem en kasse med sand og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om glasset nå var fullt. Og klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinene er de "andre tingene", som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på hvilke ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Ta enda en runde på golfbanen.Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".