Feriestrikket mitt

Når jeg reiser på ferie har jeg ALLTID med meg garn og pinner. Reiser jeg uten blir jeg fort utrivelig å være sammen med. Like godt da å ha med seg et lite lager, så blir jeg litt hyggeligere å være sammen meg, kjekkest for alle det;))

I allefall fikk jeg strikket to par sokker str 24 - 25 til lille Joachim. Mammaen hans hadde bestilt dem.

Vi reiste en del med tog da vi var i Japan. På togene leser man, sender sms eller spiller spill på mobilen. At noen tar opp et strikketøy er ikke vanlig, så da jeg gjorde det kikket folk. Et par eldre damer syntes det var interessant og ville vite hva jeg laget. De fikk se den ferdige sokken. Aldri har jeg fått så mye skryt for helt vanlige sokker. Moro;))

På flyturen østover strikket jeg ei lita lue. Den var også bestillingsverk, og forsvant i posten før jeg husket at jeg skulle ta bilde. En av flyvertinnene ble interessert, hun strikker også, og siden jeg ble ferdig på turen var hun glad for å få mønsteret. Konklusjonen må være at strikking er kontakskapende!

Akkurat nå holder jeg på med mitt første sjal. Det skal dere få se om noen dager;))